
Og heggen ved grinda brenner så stillt
av nykveikte blomsterkvaste.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster ...
Å flytt deg litt nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

|
|
|
|
|

JA-benken
 |
|