|
Fossheim
Breimsfisk
Mor
Beimssong
av Elias Skinlo
Kom lat oss syngja om heimbygda kjære,
unge og gamle og liten og stor.
I våre tankar ho alltid vil vere, her har dei streva han far og ho mor.
Her har dei rudt og bygt,
heimane står her trygt.
Fagraste heimstad for jente og gut.
Elvane susar
og fossane brusar.
Breden den blenkjer på høgaste nut.
Lunt millom fjella ligg bygda med grender,
gard etter gard nett som perler på snor.
Og kringom vatna ligg frodige strender,
inne i dalane grøda og gror.
Her er det plass for skog,
her er det mold for plog.
Her kan ein byggja og her kan ein bu.
Steinane skyta,
og røtene bryta,
tuene velte og vollane snu.
Her har dei bygd ifrå eldgamle dagar, ættene våre - år etter år.
Dyrka si jord som dei gildaste hagar sumrar og haustar,
vinter og vår.
Her var det vent og vidt,
her var det trygt og fritt.
Her var det bruk for ei god
arbeidshand.
Heimane byggja
og ættene tryggja,
vara og verna si bygd
og sitt land.
Vi liksom fedrene våre vil streva,
ærleg og trufast for folk og for heim.
Vi liksom dei vil for ættene leva, elska og vara vårt folk her i Breim.
Om vi så ute fer,
heimbygda er oss kjær.
Her har vi minne om far og om mor.
Heimbygda kjære
den vil alltid vere
gildaste staden på heile vår jord. |
